NASJONENS BARN

ad
Barn og ansatte på Jacob Walnums barnehjem i Kopervik. Det var et spesialhjem for barn av romaniforeldre. (Bilde fra arkivet etter Norsk misjon blant hjemløse, Riksarkivet.)

....barna Norge tok for å rense landet for tatere.

1500-2000 barn ble tatt fra sine romaniforeldre gjennom 1900-tallet og plassert i barnehjem, skolehjem, hos norske familier eller de måtte følge sine foreldre til Svanviken arbeidsleir. Å ta barna var ett av flere norske tiltak med samme mål: At taterne skulle forsvinne som eget folk.

Nasjonens barn er et personlig dokumentasjonsprosjekt laget av Bernt Eide som fokuserer på dette. Noen av dem som om ble rammet av denne politikken presenterer seg i prosjektet sammen med sine historier. Nasjonens barn samler også annen dokumentasjon som belyser hva Stortinget, departementene, barnevernet, kirken, kommunene, psykiatrien, avisene og mange andre gjorde i forhold til denne etniske minoriteten.

Prosjektet er ikke avsluttet. Alle som ble tatt som barn, fratatt barn eller tatt til Svanviken arbeidsleir fordi dere er av romanislekt - og som har lyst - er velkomne til å være med.

 

 

 

 

 

 

 

Johanna Gustava Pettersson har gått bort

Hun ble født 28. august 1932. 21. mai 1952 ble hun fratatt sin sønn. Han skulle hete Kjell Olov, men fikk navnet Bjørn. Bjørn Grannum vokste opp i Oslo uvitende om at han hadde 10 søsken, mamma og pappa i Sverige. Familien fant Bjørn igjen i 1997. Både Johanna og Bjørn er deltakere i Nasjonens barn.

Bjørn har utgitt sangen "Døya" (mamma) der han forteller om dette.

Johanna ble gravlagt 2. mai 2017.




Første gang 7. mai ble markert

1996: Ved skammens stein den aller første gang: Fra venstre: Leif Bodin Larsen, Eva Larsen, Bodil Øyhus og Harald Viborg Marthinsen. Leif og Eva har gått bort. Leif og Harald ble tatt fra foreldrene og vokste opp i barnehjem for taterbarn, hhv. Lillegården barnehjem ved Porsgrunn og Askviknes barnehjem i Os ved Bergen. Begge er med i Nasjonens barn. Foto: Bernt Eide.

 

Offisielle ord ved skammens stein

7. mai 2015: Minnestund i regi av Taternes landsforening ved minnesteinen på Ris kirkegård 7. mai. Mange gode taler ble holdt. Anna Gustavsen leste manifestet for dagen. Det var spesielt spennende å lytte til ordbruken fra representantene for det offisielle Norge, nå like før Tater/romani-utvalget kommer med sin rapport 1. juni. Utvalget begynte sitt arbeid i 2011.

Statssekretær Anne Karin Olli viste til, og gjentok beklagelsene som norske regjeringer har stilt seg bak etter 1998. Men det lå ikke i det hun sa noe signal om at staten er klar til å påta seg et konkret og direkte ansvar for det som foregikk mellom 1894 og 1986. Hun åpnet med å si at "Behandlinga som romanifolket har blitt utsatt for gjennom historien og helt fram til nyere tid, er et svart kapittel i Norges historie. Kravet om at alle i landet skulle tilpasse seg til den norske måten å leve førte til mye lidelser for romanifolket/taterne. Majoriteten definerte hva som var den norske måten å leve på, og det var ikke rom for romanifolket/taternes kultur. Metodene som ble brukt mot deres folk var fryktelige overgrep."

Statens forhold til sitt konkrete ansvar er fortsatt uttrykt i bruken av billighetserstatninger overfor taterne. Det er en ordning som brukes når folk har "kommet uheldig ut i sitt møte med det offentlige."
Det blir spennende å se hva utvalget har funnet ut i gjennomgangen av f. eks. Sosialdepartementet, Justisdepartementet og Politiets arbeid med "taterspørsmålet" i disse årene. Kanskje utvalget kan utløse mer konkrete offisielle innrømmelser av hva som har foregått?

 

 

Nasjonens barn på Flisa

Utstillingen er i Åsnes folkebibliotek på Flisa fra midten av april til slutten av mai 2015.

 

 

 

Mona Gustavsen lot seg ikke kue

Da Mona Gustavsen søkte jobb avslørte drosjenæringen i Kongsvinger at de ønsker å fortsette diskrimineringen av tatere i Norge. En svært stygg sak var å lese i Glåmdalen 2. desember. Den spredte seg etterhvert til medier over hele landet.

– Jeg har jobbet forskjellige steder, og der har jeg aldri hørt noen ting. Jeg skjemmes ikke for å være tater, for jeg er stolt av opphavet mitt, sier Mona til VG.

Se intervju med Mona i Glomdalen lørdag 6.12.

Hun sier til Glomdalen: "Det eneste enestående med  taxisjåførene er at de var så klare og tydelige. Men den dømmende holdningen til taterne har jeg kjent på hele livet."

 

Ris, 7. mai 2014

Holger Gustavsen og Wilhelm Holm ved kransenedleggelsen.

 

En tradisjonell og verdig markering. Ofrene ble minnet med kranser, blomster og mange taler – og sang ved Monica og Lennart Karlsen. Mariann Grønnerud leste manifestet og åpnet:
"Den verste tenkelige sykdommen du kunne ha før, det var å være født til tater. Hadde man den statusen, da skulle man utryddes, slettes fra jordens overflate. Det var opprettet institusjoner og sykehus for slikt."

 

 

Utstillingen i Fredrikstad april-juni 2014

NASJONENS BARN åpner søndag 6. april kl 13:00 i Fredrikstad museum. Stedet er Tøihuset i Gamlebyen. Under åpningen vil Lars Emil Hansen, direktør ved Oslo museum vil snakke om hvorfor de har valgt å ha en utstilling av denne typen, og Bernt Eide som har laget utstillingen vil etter åpningen holde foredrag.

 

Entre: 50,-/20,-

 

 

Sjikane mot hockeyspiller:

- Ble kalt sigøynerunge og jævla tater gjennom hele kampen

"Dette er ren og skjær rasisme" sa Tommy Kristiansen (Stavanger Oilers) etter kampen mot Stjernen i Fredrikstad. Hele artikkelen i Dagbladet 21.10.13.

 

 

7. mai 2013:

Nina mintes Johanne Regine Silk

Nina J. R. Pettersen var blant talerne ved den årlige minnemarkeringen ved "Skammen stein" ved Ris kirke. Steinen markerer den navnløse fellesgraven for pasienter ved Gaustad Sykehus. Nina fortalte om sin slektning Johanne Regine Silk som 17 år gammel ble tatt med tvang fra familien og plassert på Gaustad. Dette var i 1927. Oldefaren Oliver Silk prøvde mange ganger å treffe datteren sin, og det gjorde også søsken, men de ble jaget bort med trusler om politi. Ninas farmor Marie Pettersen (født Silk) husket veldig godt dagen da Johanne Regine forsvant. Og det satte sterke spor. Hun ble redd for at også hun skulle miste sine barn, og bosatte seg derfor ganske fort. I 1970 fikk familien vite at Johanne Regine var død. Men de fikk aldri noen å begrave, ingen grav å gå til. De fikk ikke vite noen ting.

Nina Johanne Rudolfsdatter Pettersen avsluttet slik:
"Vi kan tilgi, det kan vi, men vi kan aldri glemme. Har du først gjort noe mot oss, så glemmer vi det aldri. I vårt hjerter vil det alltid være en plass der vi husker urettferdigheten og overgrepene."

En rekke andre talere tok opp ulike sider av Norges mørke, nære historie i forhold til taterne. Holger Gustavsens sterke oppsummering ble i år lest opp av Mariann Grønnerud. Dette er et årlig arrangement hver 7. mai kl. 15:00.


 

Skjulte røtter

"Skjulte røtter" er tittelen på Nasjonens Barn-deltager Bjørn Grannums siste CD. Mange sterke sanger om den vonde veien Bjørn ble sendt ut på når han ble tatt fra sin familie. Men her er også en fin tolkning av Dan Andersson "Visa vid kolvakten". Og "Jag har bott vid en landväg" i reggae-takt!

Produsert av Stein Roger Sordal.

 

 

"Folket som kunne fly"

 

Forside med Arne Paulsrud

Liv Andersen og Egil Hyldmo presenterte boka si i Oslo 6. juni. Boka presenterer taterkultur og historie og har med fortellinger om mange profilerte tatere. Boka har også flotte bilder presentert på en fin måte. Norges mørke historie med undertrykkelse av taterne er heller ikke glemt. Kjøp boka på nett eller i bokhandel (bestill hvis de ikke har den). Boka er kjøpt inn på Kulturrådets innkjøpsordning for sakbøker og blir dermed å finne i landets biblioteker.

 

Sterkt i Telemarksavisa:

Forside med Arne Paulsrud

 

Arne Paulsrud og Lajla Sundby Olsen fra Nasjonens barn er blant dem som er intervjuet i en omfattende serie i TA. Hver dag i en hel uke har avisa hatt store oppslag om barna som ble tatt, om Lillegården barnehjem i Eidanger og om andre sider av forfølgelsen.

Lajla, selv tatt som barn,forteller den dramatiske historien om da også hennes barn ble tatt:

"- Det er en helt vill historie, men med hjelp fra to andre klarte vi altså å kidnappe barna mine tilbake, forteller hun. I motsetning til hennes egen mor, fikk hun også beholde foreldreretten
til barna. Det var en seier. En personlig seier og en seier over myndighetene."

 

Den flotte og sterke serien er laget av to av TAs egne journalister Vigdis Hella og Edle Eidbo-Hansen. Kjøp avisene 7.-12. mai på nett: HER.

 

"Den magiske reisa" - boka til Bussi

"Jeg er stolt over å være en vandri, jeg er stolt over folket mitt. Med denne boka om mitt liv som vandri ønsker jeg å bidra til at de myter og fordommer som ennå finnes om oss reisende viskes ut.Vi er ingen tyver og kjeltringer. Vi er heller ingen stakkarer, men er et stolt folk som bygdene trengte. "Den magiske reisa" var ikke bare vond. Det samholdet vi hadde med buroene var for det meste bra."

(Fra bokas forord.)

Bjørn Sivesind har skrevet boka han holder i hånda i tett samarbeid Hilmar "Bussi" Karlsen-Rosenborg. Den ble lansert 14. mars med musikk fra Bussi med band og med mange folk i salen. Boka tar for seg "den gode veien" og det gode taterlivet med utgangspunkt i Bussis egen vei. Dette er en milepel, for denne siden av livet - som jo er den viktigste, har det nesten ikke vært skrevet noe om. Men Bjørn og Bussi minner også om den vonde vegen i boka si.

 

 

Ole Johan Larsen, Arne Paulsrud og Wilhelm Holm (alle deltakere i Nasjonens barn) var med på åpningen og fikk blomster fra LOR Telemark for sin innsats.

 

FLOTT PROGRAM I SKIEN

Utstillingen Nasjonens barn vises i bibliotekfoajeen i Ibsenhuset fra 26. oktober og ut november måned. I den forbindelse presenterer de dette programmet:

 

Onsdag 26. oktober kl. 19.00. Åpning
av Vibeke Mohr, avdelingsdirektør i Norsk kulturråd.
Paneldebatt med Bernt Eide, Karen Sofie Pettersen og Wilhelm Holm.

 

Torsdag 27. oktober kl. 19.00 Teater
Karl Sundby viser monologen "Tatera kommer".

 

Mandag 31. oktober kl. 19.00. Forfatterkveld
Britt Karin Larsen forteller om sitt forfatterskap, med vekt på tatertrilogien.
Debatt.

Torsdag 3. november kl. 19.00. Musikalsk aften
Taterviser med Hilmar "Bussi" Karlsen m. fl.

 

Dette er et samarbeid mellom Skien bibliotek og LOR-Telemark.

 

 

 

Hedrer mamma

Bjørn Grannum ble tatt fra sin mor som barn. Han ble funnet igjen i voksen alder og fikk kontakt med sin slekt. Nå hedrer han henne i den nye singelen "DØYA" (mor").

Hør den på YOUTUBE

Bjørns side på FACEBOOK

 

 

Nasjonens Barn i Stavanger:

 

Inger Jenny trår til

Inger Jenny Sørensen, datter til Sofie Johansen tro til med et arrangement i forbindelse med Nasjonens barn-utstillingen på Barnemuseet, Museum Stavanger. Både broren Karl Lindøy og Bjørn Grannum var med og også Inger Jennys datter Ingrid Maria. Les utdrag av Inger Jennys tale HER.

 

Inger Jenny og datteren Ingrid Maria synger ”Kom næra meg du menneskebarn” til minne om Sofie som aldri mistet håpet om å gjenforenes med alle sine barn. (Foto: Torbjørn Rott)

 

Tvillingene Karl og Inger Jenny (i hvitt) er begge del av Nasjonens barn. (Foto: Torbjørn Rott)

 

Bjørn Grannum (Nasjonens barn-deltaker) spilte og sang både tradisjonelle sanger og egne låter. (Foto: Torbjørn Rott)

 

7. mai ved "skammens stein" på Ris i Oslo:

Minnestund på Ris

Holger Gustavsen (TL) og Bjørn Nikolaisen (LOR) la ned kranser fra organisasjonene.

 


Nasjonens Barn-deltaker Inger Jenny Sørensen i Dagbladet 26. april:

"Staten tok fra meg familie, navn og kultur"

– Staten fratok meg min familie, min kultur og min identitet. De gjorde det fordi de ville utrydde mitt folk, sier Inger Jenny Sørensen til Dagbladet.
Egentlig er hennes døpenavn Hulda Jenny Fredrikke Pettersen. Hennes farmor er selveste Tater-
Milla, udødeliggjort i Dagfinn Grønosets bok, Milla er igjen datter til taterhøvdingen Stor-Johan."

"– Mine foreldre tryglet og ba og å få møte oss, jeg har sett brevene. De la ved frimerke. Brevene
ble bare ignorert, det kom aldri noe svar, forteller Inger Jenny."

Deltaker i Nasjonens barn, Inger Jenny Sørensen forteller om sitt møte med det offentlige Norge over to sterke sider i Dagbladet. Hun sier også:

"Jeg har noe å være stolt av, det har ikke staten."

 

 

Stortinget 13. april 2011:

Unnvikende justisminister

Knut Storberget i Stortingets spørretime

 

"Det er ingen som har krav på vederlag." sa Storberget i Stortinget 13. april. Den formen for erstatning som kan gis er "en skjønnmessig kompensasjon" til folk som har "kommet uheldig ut i sitt møte med det offentlige."

I 1990-årene var det et sterkt press fra media som resulterte i en sterk erkjennelse fra regjeringen i 1998 framført av kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad i en egen pressekonferanse:

På vegne av norske myndigheter beklager jeg sterkt fortidas overgrep. Noe lignende må aldri skje igjen. Norske myndigheter har mye å skamme seg over overfor romanifolket. Det skulle være nok å nevne stikkord som Svanviken arbeidskoloni, tvangssterilisering og tvangsplassering av barn.

Dette er ikke en forbrytelse med ukjent gjerningsperson. Det var først og fremst Justisdepartementet og Sosialdepartementet som organiserte det som var ment å fjerne taterfolket fra Norge. Stortinget ga lovene. Justisdepartementet sendte f. eks. ut rundskriv til politikamrene som sa at alle taterbarn måtte tas fra foreldrene fordi man måtte regne med at de ville bli "sjelelig fordervet". Den norske Helsingforskomiteen har vist hvordan Norge også brøt inngåtte internasjonale avtaler om menneskerettigheter.

Når en stat tilstår så grove forbrytelse er ikke tilståelsen nok. Det anstendige ville være å kontakte ofrene. De ligger sirlig arkivert på Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo. Det anstendige ville være å undersøke hvordan det står til og tilby juridisk og økonomisk hjelp. Det anstendige ville også være å fortelle folket åpent og ærlig i detalj hva som har foregått i vårt navn. Få det inn i historieundervisningen. Norge har valgt å ikke gjøre dette.

Så når ministeren viser til en kompensasjonsordning for "folk som har kommet uheldig ut" så fortsetter han bare den linjen som politikerne har lagt seg på: Minimalisere ansvaret og feie det hele mest mulig under teppet. Staten har faktisk ikke påtatt seg noe erstatningsansvar. Han henviste ellers til granskningsutvalget som er nedsatt og som skal avgi rapport i november 2013 (og ikke 2011 som ministeren sa). Utvalget blir på denne måten brukt som en grunn til passivitet - i hvertfall så lenge det er i arbeid.

13 år er gått siden den første unnskyldningen kom på bordet. Det finnes fortsatt ikke noen vilje til å gjøre opp. Ofrene er fortsatt ikke kontaktet, flere har gått bort. Og det gjøres heller ikke noe for at dette svarte kapittelet i vår historie skal huskes og minnes.

 

-------

Det var Torbjørn Røe Isaksen (H) som stilte spørsmål om erstatningene i Stortingets spørretime 13.4.

LES: Spørsmålet og hele justisministerens svar (SAK 7)

LES: Helsingforskomitéens rapport


Samisk fokus på taterne

Veronica Akselsen åpnet Latjo Drom. Anne Kalstad Mikkelsen til høyre.

 

I anledning den samiske nasjonaldagen 6. februar valgte det Lulesamisk senteret Arran i Tysfjord å fokusere på taternes kultur og også på Norges forsøk på å fjerne taterkulturen.

4. februar holdt Bernt Eide foredraget om Nasjonens barn og norsk taterpolitikk gjennom 1900-tallet. Så var det åpning av vandreutstillingen Latjo Drom fra Glåmdalsmuseet. Det markerte Veronika Akselsen med en sang, og elevene ved den samiske skolen svarte på samme vis.

Dagen etter var det konsert med Veronica og Stig Akselsen i Hamsunsenteret på Hamarøy. (Stig stilte på kort varsel da pappa Elias ble syk.). PÅ GITAR: Freddy Holm (tv) og Karl Johansen.

Og etterpå var det "dialogkafé". Direktøren for det samiske senteret Arran, Filip Mikkelsen og Veronica Akselsen i kaféen i Hamsunsenteret. KONTRASTER: Mens Hamsun var en rasist uten sympati verken for samer eller tatere så Hamsunsenteret det som en stor ære å huse denne konserten og dette møtet.

 

Nasjonens barn i Stavanger

 

Torsdag 13. januar åpnet utstillingen Nasjonens barn i Stavanger. Og den skal henge helt til juni 2011.

Stedet er i Norsk barnemuseum i kulturhuset på Sølvberget.

Arrangør er Museum Stavanger www.museumstavanger.no/museene/norsk-barnemuseum/utstillinger/

 

Før åpningen holdt Bernt Eide et foredrag i kinoen i kulturhuset om norsk taterpolitikk gjennom 1900-tallet. Blant publikum var mange elever fra videregående skole i Stavanger,

 

Utstillingsåpning 13.1.2011

Fra åpningen 13. januar. I bakgrunnen intervjues Inger Jenny Sørensen (Sofie Johansens datter) av NRK-Rogaland.

 

Inger Jennys døtre

Inger Jenny Sørensens døtre, Ingrid Maria og Maren, intervjues av Eirik Gjesdahl fra NRK-Rogaland. På veggen er portrettet av Inger Jenny ved siden av broren Frans Pettersen.

Se reportasjen fra NRK- Rogaland 14.1 .

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tidligere saker:

 

 

Utstillingen åpner på Radøy 1.12

Åpning1. desember kl 18.00 i Vestnorsk utvandringssenter på Sletta, Radøy.
Foredrag ved Torgeir Skorgen, Universitetet i Bergen.
Gretis inngang på åpningsdagen - Lett servering ARR: Museumssenteret i Hordaland

Bussi og Nasjonens barn i Gjøvik

 

Den gode og den vonde historien.

Bussi ga oss biter av den gode historia da det var samarrangement med Nasjonens barn i Gjøvikhallen 28. oktober . Bussi spilte sammen med Stein Villa (bak på bildet) og Lasse Gran. Bernt Eide holdt foredrag om Nasjonens barn og norsk politikk overfor taterne gjennom 1900-tallet. Folkeakademiet Oppland-Hedmark arrangerte sammen med Gjøvik kommune.

 

 



BUSSI spiller ved bålet på Grønland i Oslo

Hilmar Bussi Karlsen med venner på gitar og
fele kommer for å varme oss. Vi går inn i kafeen om det er uvær.
“Vann og brød” holder åpent og tilbyr servering.
Også har vi ekte bål!
Sted: Tøyenbekken 5 (Gamle Grønland politistasjon)
Tid: Fredag 24. september kl 20.00

Arr: Interkulturelt museum/Oslo museum



NASJONENS BARN i Halden


Halden historiske Samlinger inviterer til utstillingsåpningen

TORSDAG 24. JUNI 2010 kl. 18.00

 


STED: Fredriksten festning, Halden

PROGRAM

Fredrik 3.s hall
• Kl. 18.00: Velkomsthilsen
• Musikk ved Laila Yrvum
• Foredrag ved prosjektansvarlig for utstillingen Nasjonens barn,
Bernt Eide

Øvre magasin
• Kl. 19.00: Utstillingen åpnes
• Åpent museum
• Enkel bevertning

Utstillingen er laget av Bernt Eide og vises i perioden 25. juni–31. august.

 

 

 

7. mai ved Skammens stein:

- Et fellesskap som ikke kan vedkjenne seg
sine feil og sine overgrep kan aldri lære.

Det var Anne Sender fra Det mosaiske trossamfunn som sa dette ved den årlige minnemarkeringen ved Skammens stein på Ris kirkegår i Oslo.
Det var et omfattende og flott program med flere taler og sang og musikk. Holger Gustavsen
sa blant annet at " Det norske storsamfunn sammen med kirken har forbrutt seg på det groveste og må da selvfølgelig stå til rette for sine handlinger. De tok fra oss alt, våre familiebånd, vår verdighet, og ikke minst retten til å være menneske."

Anne Sender fortsatte med fokus på det som hendte i Norge må bli noe alle vet om:

"Derfor står vi her i dag: Fordi nasjonen påførte sår som aldri må glemmes. De kan heles med tiden, men ikke glemmes. Romanifolkets skjebne må få sin plass i folkehistorien, i skolebøker, kultur og samfunnsfag. På dette stedet må det også sies klart og tydelig at medisin og psykiatrifaget har mye å svare for. Beskrivelser og begrunnelser om hvorfor det var nødvendig  å frata foreldre sine barn,  tvangsflytte, sterilisere, lobotomere tatere fordi de var mindreverdige skapninger. Det gikk gjennom utallige enkeltmennesker: Sykepleiere, leger,  helseavdelinger og departementer uten særlige protester. Det var løgn, skam og synd satt i system. Det er heller ikke sant at ikke andre i samfunnet forsøkte å protestere mot tvangsmisjonering og maktmisbruk. Mange gode nordmenn sa tydelig fra, men det nådde ikke ut. Det er vår oppgave i dag, å støtte de som sier ifra.  Dytte staten til å gå ut med det de tross alt nå vet om denne delen av nasjonens historie og systematisk og synlig i offentlige rom og dokumenter må dette ut. Bruke Riksarkivet, åpne andre arkiver, initiere mer forskning, styrke kultur- og kompetansesenter for romanifolkets erfaringer og framtid."

 

 

 

Ved Skammens stein: Elias Akselsen, Nina Rudolfsdatter Pettersen, Alvin Eilertsen Viborg (med ryggen til) og Holger Gustavsen.

 

 

 

 

.... og så var det litt kryssord:

 

 

Aftenposten 26. mai 2010. Holdninger sitter dypt i kulturen. De sitter i språket også.

 

 

Bymuséet i Frognerparken:

Nasjonens Barn åpnet i Oslo

Bernt Eides utstilling NASJONENS BARN hadde åpning 23. mars. Det var musikk ved Hilmar Bussi Karlsen og Bjørn Grannum. Detvar foredrag ved Bernt Eide. Og Gunnar M. Ekeløve-Slydal fra Den norske Helsingforskomité åpnet utstillingen. Oslo Museum har presentert utstillingen på en svært god måte. Den henger i Bymuseet til 30. mai.

 

Fire deltakere i Nasjonens barn var tilstede: Lajla Sundby Olsen, Bjørn Grannum, Harald Viborg Marthinsen og Wilhelm Holm.

Bussi (t h) med støtte fra Gerardo Diego De la Riva.


Gunnar Ekeløve-Slydal fra Den norske Helsingforskomité åpnet utstillingen..

------

Brev til statsminister Jens Stoltenberg:

Sannhetskommisjon

Seminaret om norsk romanipolitikk på Falstadsenteret i Trøndelag ble enige om en felles uttalelse. Uttalelsen behandler språket, dagens skolegang, og ber om at de gamle eiendommene som tidligere ble brukt mot taterne nå skal brukes for dem. Dette gjelder blant annet Svanviken arbeidskoloni og misjonens tidligere hovedkvarter i Hobergsgate 5 i Oslo.



Et betydelig avsnitt er viet sannhetskommisjon:

"Falstadseminaret 2009 ber norske myndigheter om å etablere en sannhetskommisjon som gjør opp status for Norges overgrep mot romanifolket/taterne. Kommisjonen må få i mandat å gjennomgå all tilgjengelig dokumentasjon og foreta egne undersøkelser der den finner det nødvendig.

Målet for arbeidet må være:

Å gi en oversikt over den norske politikken overfor romanifolket/taterne på 1900- tallet, beskrive overgrepene og gjøre konsekvensene kjent for den norske offentligheten. Gi en framstilling av politikkens ideologiske og verdimessige forankring. Vurdere overgrepene i lys av Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og norsk lovgivning.

Vurdere hvordan eksisterende tiltak og ordninger som nasjonale og kommunale erstatningsordninger, kulturtiltak m.m. fungerer, samt foreslå nye tiltak for oppreisning og styrking av romanifolket/taternes kultur og språk.

Bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig for personer fra romanifolket/taterne som har
mistet kontakt med familie på grunn av myndighetenes tidligere politikk.
"

 

Bak uttalelsen står:

Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR)
Taternes landsforening
Den norske Helsingforskomite
Dokumentasjonsprosjektet Nasjonens Barn
Falstadsenteret
Glomdalsmuseet
Anne-Mari Larsen, Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning
Anne Bonnevie Lund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
Bente Bolme Moen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
Beate Gangås, Likestillings- og diskrimineringsombudet

Les hele uttalelsen HER.

 

Kai Samuel Vigart og deltaker i Nasjonens barn Wilhelm Holm på Falstadseminaret. (Foto Bernt Eide)

 

 

 

 

Sigurd Pettersen

Sigurd åpnet utstillingen

26. april åpnet utstillingen Nasjonens Barn i Nordsjøfartmueéet i Telavåg.

Nå henger den i Vestagder museum, Kristiansand fram til 14. september

 

 

Sofie Fredrikke Johansen

 

Sofie Fredrikke Johansen

døde 6. mars 2009

Sofie var en sterk og modig kvinne som aldri ga opp å finne de tre barna som staten og barnevernet hadde tatt fra henne.

 

Hulda Nicoline "Kate" Hansen

 

Hulda Nicoline "Kate" Hansen


Hulda Nikoline "Kate" Hansen (født Aleksandersen) døde
16. desember 2008.

Kate ble født 28. november 1929. Hun var 8 år og bodde utenfor Kristiansund da moren døde og hun ble tatt av Norsk Misjon blant hjemløse (NMH). Hun havnet på Jacob Walnums barnehjem i Kopervik. Det var et spesialhjem for taterbarn og Kate har fortalt om systematisk bruk av fysisk og psykisk avstraffelse som var svært grusom.

 

Da hun selv ble mor tok NMH hennes første barn. Ti år senere fikk hun en datter. Også denne gangen fikk hun beskjed om at NMH skulle ha barnet. Men denne gangen klarte hun å forhindre det.

 

Kate bidro til prosjektet med sin fortelling og sine vurderinger av det som skjedde og hvorfor det skjedde. Hun angret ikke på det. Men at det også kostet noe er det ingen tvil om. For det fortjener hun stor heder.

 

 

Et utdrag av Hulda Nicoline "Kate" sin fortelling fra Jacob Walnums barnehjem kan du lese  HER.

 

Utstillingshistorikk

Nasjonens barn har vært presentert mange steder. Fra 2009 er utstillingen formidlet gjennom Oslo Museum som en vandreutstilling.


2015:
Åsnes folkebibliotek, Flisa – midt april til 28. mai.


2014:
Fredrikstad Museum – april til St. Hans


2011:

Ibsenhuset, Skien, okt. - des.

Bodø

Sortland

Barnemuseet, Stavanger Museum vårhalvåret

 

2010:

Bymuseet, Oslo Museum

Frediksten festning, Halden historiske samlinger

Utvandrermuseet, Radøy

 

2009:

Nordsjøfartmuseet, Telavåg

Vestagder museum, Kristiansand

Falstadsenteret, Nord-Trøndelag

 

2008

Rådhusgalleriet, Oslo Rådhus

Litteraturhuset, Helsingforskomitéens høring

Høgskolen i Oslo, biblioteket

 

I tillegg har prosjektets materiale vært presentert i mange ulike sammenhenger gjennom foredrag.

 

 

© Bernt Eide 2015 - EPOST: post(a)nasjonensbarn.no