NASJONENS BARN

ad
Barn og ansatte på Jacob Walnums barnehjem i Kopervik. Det var et spesialhjem for barn av romaniforeldre. (Bilde fra arkivet etter Norsk misjon blant hjemløse, Riksarkivet.)

 

Mitt navn er Inger Jenny Sørensen

 

Jeg er en veletablert kvinne i en god jobb, har et rikt familieliv og alt er såre vel.
Men allikevel står jeg her i dag som en representant for” Nasjonens Barn” .... Barna Norge tok for å rense landet for tatere.....
Jeg er som alle disse barna tatt fra mine foreldre uten lovlige vedtak, sendt til en institusjon og anonymisert.
Jeg har stått i dette med begge beina i alle år.

Jeg ble kjent med min biologiske famile i 25-30års alderen og ble mer og mer sjokkert da jeg hørte deres historier. Min familie viste
seg å være en etablert tradisjonell taterfamilie som elsket barna de hadde, og som jobbet i tradisjonelt virke. Da jeg etterhvert gikk
inn i Riksarkivet kom sannheten frem: Jeg og mine 2 brødre var tatt uten hjemmel i norsk lov.

Jeg er engasjert i saken ”Nasjonens Barn” fordi norske myndigheter verken vil vedkjenne seg, ta inn over seg, eller ta ansvar
for overgrepene mot denne gruppen. Mellom 1500-1700 barn ble utsatt for disse ulovlige overgrepene. Tatt fra foreldrene med makt -
plasset bort - anonymisert. Det siste barnet ble tatt på denne måten i 1986.

Staten tok fra oss foreldre, familie, kultur, identitet og vi ble rettsløse! Overgrep og omsorgssvikt mot oss fortsatte videre i insitusjoner!
Mange av oss fikk aldri kontakt med sin biologiske familie igjen. Foreldre som protesterte når barna ble tatt, ble truet til å holde seg
i ro, ellers ville flere tiltak bli iverksatt, slikt som internering i Svanviken arbeidskoloni, sterilisering eller lobotomi. Alt dette foregikk i strid
med norske lover også da.

På 90- tallet  da disse historene ble fanget opp av mediene og kom ut, prøvde myndigheten og rette opp noe med Helsingforskomiteen
sterkt i ryggen! Det ble gitt noen erstatninger for overgrep og etter hvert kom det et fond til eksisterende taterkultur og taterne i Norge fikk
status som etnisk minoritet.

Vi, Nasjonens Barn ble ikke sett eller hørt, og ingenting tilfalt oss som gruppe

Misjonen fikk generelt skylden, siden de hadde oppdraget med å forvalte tiltakene som var lagt av myndighetene. Derfor kom det en
offentlig unnskyldning fra Kirken. Selv da skjulte myndighetene seg bak Misjonen som de hadde gitt ulovlige fullmakter til gjennom
100 år! Vi blir fortsatt ikke hørt og årene går. Nå er Helsingforskomiteen  på banen igjen og hvorfor er de det? Myndighetene var
regissører i politikken overfor taterne i Norge og  Norsk misjon blant Hjemløse utførte statens direktiver. Alt i strid mot norske lover og menneskerettighetskonvensjoner!

Det er elementer av folkemord i deler av fornorskningspolitikken ovenfor taterne ,særlig det å ta en gruppe ut ,og sette i en annen
gruppe som et tiltak i assimileringspolitikk og etnisk rensing! Norge har hatt et rasistisk og en rasehygienisk ideologi som bakteppe
når de assimilerte Romanifolket!

 

Hilsen Inger Jenny

Utstillingshistorikk

Nasjonens barn har vært presentert mange steder. Fra 2009 er utstillingen formidlet gjennom Oslo Museum som en vandreutstilling. For tiden er det stor pågang og absolutt behov for en utstilling til!


2011

Barnemuseet, Stavanger Museum (vårhalvåret)

 

2010

Bymuseet, Oslo Museum

Frediksten festning, Halden historiske samlinger

Utvandrermuseet, Radøy

 

2009

Nordsjøfartmuseet, Telavåg

Vestagder museum, Kristiansand

Falstadsenteret, Nord-Trøndelag

 

2008

Rådhusgalleriet, Oslo Rådhus

Litteraturhuset, Helsingforskomitéens høring

 

I tillegg har prosjektets materiale vært presentert i mange ulike sammenhenger gjennom foredrag.

 

© Bernt Eide 2011 - EPOST: post(a)nasjonensbarn.no